Visste du at det var en munk ved navn Ramon som var den første som tok med seg tobakksplanten til Europa? Tanken var å bruke planten til medisinske formål.
Det var på øya Hispaniola, eller Haiti som vi kjenner den i dag, at europeere for første gang kom i kontakt med tobakk da Christofer Columbus og hans menn gikk i land på øya i 1492. 25 år senere tok en munk ved navn Ramon med seg planten til Europa. Han hadde nemlig lært at ferske tobakksblader kunne lege sår.
Vidunderkur mot migrene
I 1560 fikk den franske ambassadøren, vitenskapsmannen og botanikeren Jean Nicot i oppdrag av dronning Katharina de´Medici om å forhandle om et bryllup i Lisboa. Her kom han i kontakt med planten, og ble så begeistret at han tok med noen planter hjem til Paris for å dyrke den i sin egen hage. Historien forteller at han anbefalte dronningen å knuse tobakksblader for å trekke de opp i nesen mot hennes migreneplager. Hun nøs kraftig og migrenen var borte. Vidunderkuren var skapt.
«Snus er som flickans lilla, smakar gott med luktar illa»
Ettersom Paris var forbilde for alle europeiske hoff tok det ikke lang tid før luktesnus ble brukt i resten av Europa, inkludert Sverige. Luktensnusen inntok de svenske aristokratenes hjerter der de spradet rundt med stadig flottere snusdåser mens de sang «snus er som flickans lilla, smakar gott med luktar illa».
Små mesterverk
I motsetning til dagens snusbokser var snusdåsene på 1600 tallet små mesterverk lages av gull, sølv, elfenben eller andre materialer. Etterhvert lot også bygdefolket seg fascinere av dette spennende stoffet som var forbeholdt de rike. De omfavnet trenden ved å drøye ut det dyre snusmelet med vann og salt. Slik ble den svenske snusen født med sin unike smak og karakter.
Den franske revolusjonen
Den franske revolusjonen i 1789 innebar slutten på overklassen som brukte den tradisjonelle luktesnusen. Noe som fikk følger for Norge i form av at Jean Baptiste Bernadotte, bedre kjent som Karl Johan, gikk til topps i det franske militæret som en av Napoleons marskalker. Hans popularitet og rykte gjorde at Sverige og den barnløse og demente Karl den 13 gjorde han til sin tronarving. Han var også storforbruker av snus, og han delte ut snusdåser som en del av sitt diplomati. Snusdåsene hadde hans portrett på med slagordet Folkets kjærlighet, min belønning.
Metoden for å produsere egen våtsnus spredte seg på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet i hele Sverige. Det ble rett og slett populært for folket på bygda å unne seg litt hverdagsluksus. I forbindelse med industrialisering av byene ble det en stor etterspørsel som krevde produksjonsmetoder i stor skala.
Raskere og bedre produksjonsmetode
Jacob Fredrik Ljunglöf var den første som kombinerte håndverk og standardiserte metoder i større skala for å produsere kvalitetssnus. Hemmeligheten var varmebehandling som ligner pasteurisering. På den måten ble de kvitt alle bakteriene som finnes naturlig i tobakken, og dermed økte holdbarheten. Det tok kun én uke å produsere i motsetning 8 til 10 uker som var vanlig før denne metoden. Snusen det her henvises til er Sveriges eldste registrerte varemerke, nemlig Ettan. En snus som ble kjent som «rikssnusen», og som folk valfartet til Stockholm for å kjøpe.
I union med Sverige
I perioden 1814-1905 var Norge i union med Sverige. Det skulle likevel drøye helt til slutten av 1800-tallet at nordmenn falt for den svenske snusen. I 1909 begynte man i Norge å føre offisiell statistikk over tobakksalget i Norge. Røykfri tobakk sto for mer enn halvparten av det totale tobakksalget dette året. Drøye 40 år senere utgjorde røykfri tobakk kun 20 prosent. Sigarettene tok rett og slett over. Den akselererende bruken av sigaretter førte til lang tids tilbakegang for røykfri tobakk. Det var først på 80-tallet at salgstallene for snus snudde. I 1983 ble det solgt 247 tonn snus i Norge.
