Vi har sluttet – og det var lett

Skrevet av Erlend Wessel Carlsen.

Slik gikk det da Snusinfo selv bestemte seg for å legge nikotinet på hylla.

Kanskje var det litt på kødd, kanskje var det ren frustrasjon, men jeg husker det fortsatt. Det var fredag. Det var begynnelsen av juni. Dagen vi hadde sommerfest med jobben. Klokken var to-ish og jeg sto på kontoret med en boks Onico original i hånden på vei mot Snarøya for å spille curling.

Lite visste jeg at jeg da hadde tatt min siste snus, og at det – til tross for at jeg (36) hadde snust over halve livet – var jævlig enkelt. Det var overhodet ikke planlagt, hverken på lang, mellom eller kort sikt. Kun en rå impuls. Dels så tente den impulsen kanskje en gnist i meg, fordi jeg har en eller annen antydning til å være konkurransemenneske, men det kan også ha med vaner å gjøre – her må det diskuteres mer ved en annen korsvei.

Hvor i alle dager kom impulsen om å ta en Onico fra? Den inneholder to nøkkelord. Sparkling og Caroline. Det må vi snakke om. Men ikke nå. Før jeg skriver ett ord til i en eller annen retning nå må jeg lage en disclaimer. Ikke fordi jeg må, ikke fordi noen har bedt meg om det, men fordi jeg skjønner det selv.

Jeg er kommunikasjonssjef i Swedish Match Norge og kan selvsagt bli tatt for å bruke dette som et markedsføringsstunt for våre produkter uten tobakk og/eller nikotin – der markedsføringsreglene (kanskje?) er enklere å navigere seg gjennom enn for vanlig snus. Svaret er nei. Nei. Og atter nei. Ingen har fortalt meg at jeg skal slutte med snus eller lage Onico-content. Ingen har bedt meg om å slutte og ingen har bedt meg om Onico-content. Sånn sett så gjør jeg ikke jobben min engang med denne bloggteksten.

Men vi har dekket slutting før på Snusinfo. Vi sendte fire eks-snusere til «Syden» fordi de klarte å slutte med vår hjelp i 2018 i prosjektet «Nyttårsforsettet». Der fikk jeg sneket inn litt selvskryt i disclaimeren også. Herlig.

Men vi skulle snakke om Caroline og Sparkling. Kort forklart: Caroline er en kollega i Swedish Match og Sparkling er snusmerket G.3 Sparkling, som ble lagt ned denne våren. Både Caroline og jeg var brukere av dette Sparkling-produktet. Vi kan reklamere så mye vi vil for den nå, all den tid den er død, men vi lar den være død og konstaterer at det å orientere seg på nytt i snusjungelen når favoritten forsvinner er kjipe greier.

Jeg prøvde et arsenal av våre produkter og noen av konkurrentenes produkter, mens jeg febrilsk prøvde å spore opp større eller mindre partier av G.3 Sparkling i det ganske land. Det var da Caroline nevnte at hun hadde sluttet. Kanskje var det en slags protest, men kanskje var det også en mestringsjakt. Hun hadde forlatt snusskuta.

For alt jeg vet vil hun eie rettighetene til denne historien selv, så jeg hopper rett til poenget. Å ha noen å diskutere sluttingen med hjelper litt.

Det tar bort ensomheten i å slutte. For den er der så absolutt. Men ikke mer enn 2-3 prosent. De andre 97-98 prosentene tilfaller Onico. En «snus» uten skadelige virkestoffer gjorde sluttingen min nesten for lett.

Del