Møt porsjonssnusens far: Curt Enzell

Det finnes mange ulike historier om hvordan porsjonssnusen ble til. En historie forteller at porsjonssnus ble til fordi omsorgspersonalet på et gamlehjem i Gøteborg på 60-tallet skal ha blitt så lei av alt sølet fra de gamle mennenes løssnus, at de kontaktet Svenska Tobaks snusfabrikk i Gøteborg. De ba fabrikken om å komme opp med et produkt der snusen kunne stappes i en pose, litt som i en tepose, for dette ville løse problemet med alt snussølet på sengetøyet.

Porsjonssusens far

Tidlig på 60-tallet kom forskning som for alvor viste de skadelige effektene av røyking, og Tobaksbolagets forskningssjef, Curt Enzell, ble urolig. Selv var han fast piperøyker, og tedrikker. Det var på personalrommet på Tobaksbolaget at det skjedde. En saks, en tepose og en god ide – så var porsjonssnus oppfunnet.

Jeg innså sa at jeg måtte slutte å røyke, og da prøvde jeg snus. Men jeg synes det var grisete, uhygienisk og vanskelig å ha i munnen under konferanser og møter da den rant og festet seg mellom tennene, sier Curt Enzell

Vi kan altså takke Curt Enzell for porsjonssusen. Etter at ideen ble født på personalrommet tok det ikke lang tid før Tobakksbolaget daglige leder, Olof «Olle» Söderström, så mulighetene i Curts håndlagde «snusposer» som han snuse daglig på laboratoriet. Men hva fikk Curt for sin revolusjonerende ide? En uformell takk og en sjekk på 3500 svenske kroner. Det er på tide at han hylles skikkelig. Derfor ville vi rekke ut en hånd til Curt og høre om han ville stille opp til et intervju.

Foto: Bengt Wiberg

Dette er Curt:

  • Navn: Curt Rickard Enzell
  • Alder: 93 år (2022)
  • Bor: Bosatt på Östermalm og Slite på Gotland
  • Utdanning: Sivilingeniør KTH, Teknologisk doktorgrad i organisk kjemi, dosent og professor.
  • Favorittsnus: Jeg snuste fra 1967 frem til 10-15 år siden. Snuste da Tre Ankare og andre typer.

Er du, eller har du vært en snuser?

– Til midten av 1967 røyket jeg pipe fast frem til jeg begynte å lese bekymringsverdig forskning om de skadelige effektene av røyking, og innså at jeg måtte slutte. Jeg snuste derfor «posesnus» frem til rundt 2010. Det var plagsomt vanskelig å slutte å snuse, men jeg kjente på alderen at jeg hadde vokst fra vanen, og har siden ikke snust eller vært avhengig at andre nikotinprodukter. Helt til jeg sluttet å snuse, pakket jeg snusen min inn i poser selv.

Hva var det som fristet med jobben på Tobaksbolaget?

– Forsking rundt røyk, aromaer og nikotinprodukter var ikke høyt utviklet når jeg begynte i jobben, og det var derfor en forskers drøm å få utvikle ny kunnskap rundt produkter som nesten en milliard mennesker konsumerer.

Kan du fortelle om hva du gjorde på Tobakksbolaget før prosjektet med porsjonssnus startet?

– Jeg forsket på aromatisering av tobakksprodukter. Jeg er ekstra stolt over å ha fostret flere mennesker til akademia, til å bli forskere og dosenter under mitt mentorskap. Man kan også spøkefullt si at vår forskning tok sikte på å holde røykere i live med forskning på skadelig innhold i tobakk, som sigarettfilterteknologi osv. Allerede før jeg begynte på Tobaksbolaget forsket jeg på naturprodukter, dufter og smaker. Som forskningssjef på Tobaksbolaget forsket jeg på tilsetningsstoffer i snus og selve tobakksinnholdet. Det finnes hundrevis av tobakksvarianter i verden, de ulike variantenes kjemi er forskjellig og aromatiseringen forandrer seg når man malter ned snus og sigaretter.

Fortell mer om hva som foret den brilliante ideen – porsjonssnusen?

– Frem til midten av 1967 var jeg som sagt en innbitt piperøyker, frem til de første urovekkende rapportene om skadevirkningene fra røyking begynte å komme fra USA og Europa.

Siden ungdommen har jeg vært en beryktet teelsker og Tobacco Company ga oss gratis te på kafferommet og der fikk jeg en ide. Jeg tømte teposens innhold og klippet til den tomme posen, fylte den mindre tilklippede posen med løssnus og rullet den sammen. Da fant jeg ut av at både smak og nikotinopplevelsen fungerte godt. På den måten kunne jeg nyte snusen uten søl, og kastet derfor pipene mine og røykingen for godt.

Tobaksbolaget daglige leder, Olof «Olle» Söderström, besøkte meg ofte på laboratoriet og ble fascinert av hvordan jeg pakket snusen i teposer, som ble håndlaget på stedet. Olle var jurist og ikke veldig teknisk anlagt, men han hadde god sans for hvordan man driver forretning og hva som kunne være gode ideer kommersielt. Han ville imidlertid ikke sette en professor (meg) på et så enkelt oppdrag som å utvikle teknikken og finne opp maskiner for å pakke porsjonerte produkter. Så han ansatte en nyutdannet sivilingeniør fra KTH ved navn Tommy Ringberger. Tommy ble stasjonert i Gøteborg og fikk ta over hele posesnusprosjektet. En egen forskningsgruppe for porsjonsnus ble deretter startet opp i Gøteborg. Olle Söderström hedret meg med en gratulasjon for å ha kommet på ideen til posesnusen i form av en uformell takk og en sjekk på 3500 svenske kroner. Det var ikke mye penger på den tiden, men det var fint likevel.

Hvor lang tid tok det før den porsjonssnusen som ligner på den vi har i dag ble laget? Og hvordan ble det mottatt av omverdenen?

– Fra Tobaksbolagets daglige leder Olle Söderberg ble fascinert av å se meg snuse deres produkter i pose til å se resultatet som ligner det vi har i dag tok det ca. 10 år. Svenske Dagbladet skrev allerede i 1967 en artikkel om oppfinnelsen min. Når den første fabrikkproduserte porsjonssnusen kom på markedet i 1973 (Smokeless), skrev alle Sveriges aviser om det. Mange artikler, og til og med «Rit-Ola» gjorde narr av det. Ingen trodde at porsjonssusen skulle bli en verdensomspennende hit.

Hva tror du resultatet av porsjonssusen var?

– Jeg tror porsjonssnus er en av hovedårsakene til at Sverige har den laveste andelen røykere i Europa og derfor har vi den laveste prosentandelen av tobakkfremkallende sykdommer som lungekreft, munnkreft, andre kreftformer og hjerte- og karsykdommer. Det er jo gledelig at porsjonssusen har spredt seg til Norge og at vi ser samme utvikling der. Snus er grunnen til at røyking reduseres kraftig.

På 1970-tallet var andelen røykere i Sverige på sin absolutte topp og andelen snusere var på det laveste på 100 år. Men mer forskning om sigarettrøykens skadevirkninger bidro sammen med nye snusprodukter. Det var også på slutten av 1970-tallet at man ordentlig begynte å forske på snusen, det mest svenske vi har.

 

Dette intervjuet ble først publisert på det svenske Snus- och Tändsticksmuseum sine nettsider. Intervjuet i sin helhet, på orginalspråket, kan leses her.

Del