Fra løssnus til porsjon. Fra tobakksmonopol til et fritt marked. Svensk snushistorie har røtter tilbake til 1700-tallet.
Snusens historie stammer faktisk så langt tilbake som til 1492, når Christoffer Columbus søker sjøveien til India for å transportere krydder raskere tilbake til Europa. Han reiser vestover og oppdager Amerika. Columbus kommer til Haiti hvor indianerne møtte ham med trespyd, frukt og tørre blader. Indianerne kalte pipene sine for tabago, europeerne derimot trodde dette var navnet på de tørre bladene. Det er herifra vi har fått navnet tobakk. I Columbus’ reisefølge var blant annet en munk ved navn Ramon. Han tok med seg tobakksfrø tilbake til Lisboa i 1517.
I 1560 får Jean Nicot, fransk ambassadør, botaniker og livlege, i oppdrag å forhandle et bryllup mellom en seks år gammel fransk prinsesse og en fem år gammel portugisisk prins. Han reiser til Lisboa. Bryllupet blir det ikke noe av, men han kommer her i kontakt med tobakksplanten som han tar med seg tilbake til Paris for å forske på den medisinsk.
Snusen oppstår
Dronningen ved det franske hoff, Katarina de Medicis, slet iherdig med en kronisk migrene. Jean Nicot knuste tobakksplanten i pulver. «Her, sniff dette opp gjennom nesen», sier han. Dronningen sniffet snusen opp i gjennom nesen og nøs kraftig. Vips, migrenen var borte og vidunderkuren var skapt. (I senere tid har vi lært at det å nyse kraftig når du har hodepine kan løsne trykket i hjernhinnen, noe som kan resultere i at hodepinen forsvinner.)
Det ble raskt populært å bruke nesesnus ved det franske hoff. Og fordi det franske hoff var toneangivende for trender i resten av Europa, tok eliten i andre land raskt etter. Dette resulterte i at det på 1700-tallet var veldig vanlig at både kvinner og menn i overklassen brukte nesesnus.
På denne tiden var ikke kirken opptatt av reguleringer på tobakk. De var opptatt av fråtseri, alkohol og sex. For å sikre seg tilgang på tobakk introduserer internasjonale sjømenn tobakksdyrking i alle havner de legger til i. På denne måten spres tobakken over hele verden, også til Sverige.
I Sverige bestemte man raskt at de skulle bli selvforsynt med tobakk. Etter hvert begynte bønder å dyrke sin egen tobakk. Men på grunn av klimaet hadde ikke den svenske tobakken store nok blader som skulle til for å få spinne den. Den falt fra hverandre i flak og til støv. Da tok man det man hadde, malte det i en kaffekvern og tilsatte vann og sauser, på samme måte som med tyggetobakken.
Deretter modnet snusen i et stort leirfat. Der gjæret snusen til den fikk riktig aroma og smak, gjerne i et rom med høy temperatur. Fuktigheten og den høye temperaturen førte til en bakterieutvikling som påvirket snusens holdbarhet negativt. På en annen side fikk man en snus som kunne legges under leppen. Dette forandret også snuses sosiale tilstedeværelse. Arbeiderklassens menn tok snus til sitt hjerte.
Merkevarene kommer
Flere fabrikker og fabrikører dukket opp på slutten av 1700-tallet. En av dem var Jacob Fredrik Ljunglöf, som ved hjelp av sin gode venn og biokjemiker Berzelius, kom opp med en raskere metode for produksjon av snus. Det skjedde ved at snusen ble varmet opp til cirka 90 grader, slik vi gjør med melken i dag for å bli kvitt alle naturlige bakterier. Det er flere fordeler ved varmebehandling. For det første, det gikk raskere å produsere snusen, man ble kvitt alle bakterier, snusen fikk samme smak og aroma og holdbarheten økte betraktelig. Den nye produksjonsteknikken førte til at snus kunne produseres i langt større skala, og Ljunglöf lanserte derfor No. 1 – bedre kjent som Ettan, i 1822.
Folk valfartet til Stockholm for å kjøpe Ljunglöfs Ettan. Oppskriften på Ettan er den samme i dag som det var for snart 200 år siden.
Ettans suksess lokket nye entreprenører på banen. En av dem var Johan Adolf Boman, som startet opp i 1861 med en klar visjon om å lage den beste snusen. Fem år senere kom han frem til en blanding av 22 forskjellige varianter tobakk og en dråpe bergamotolje. Snusen fikk navnet General.
Tobaksmonopolet blir dannet
På begynnelsen av 1900-tallet trenger den svenske regjeringen å finansiere to store og kostbare forpliktelser: En renovering av forsvaret i en turbulent tid og en statlig pensjonskasse. Det ble besluttet å nasjonalisere og monopolisere tobakk for å skaffe pengene. I 1915 ble AB Svensk Tobacco Monopoly stiftet etter 14 år med diskusjoner, undersøkelser og debatter.
Tobacco Monopolys første oppgave var å ta rundt 65 konkurrerende snusbedrifter inn i sitt snussortiment. 103 merker, inkludert Ettan og General, var i den første prislisten fra 1915. Første verdenskrig førte med seg en alvorlig mangel på råvarer og dermed ble det rasjonering. Det økte etterspørselen etter alle typer tobakk, og i 1919 nådde det svenske snusforbruket toppen, med et forbruk på hele 7.000 tonn snus. I de påfølgende årene minsket populariteten av snus til fordel for andre tobakksprodukter.
…og opphører
Deretter er det stille på snusmarkedet frem til 1960-tallet. Tobakksmonopolet endret i 1961 navn til Swedish Tobacco AB, og blir et selskap som opererer i konkurranse med andre i et deregulert marked. I 1969 kommer en ny revolusjon, og den starter på et gamlehjem i Gøteborg. Flere eldre herrer vil gjerne ha seg en pris, men fingrene er ikke helt samarbeidsvillige lenger. De ber derfor sykepleierne om å bake en pris for dem. Det gjør de selvsagt, og de må også putte snusen i munnen på vedkommende. Men etter en stund må den samme snusen ut igjen, en oppgave som også settes til sykepleierne. Da tar pleierne grep. De tar kontakt med Swedish Match og ber dem komme opp med en løsning. Fire år senere – i 1973 – kommer den første porsjonsnusen på markedet. Den het Smokeless og tok fullstendig av. Og siden har de andre produktene fulgt etter, i ulike størrelser og fasonger.
Etter mange modeller og eierskifter ble det etablert i 1994 en sammenslåing av produksjonen av både tobakk, fyrstikker og lightere. Match selskapet var allerede kalt Swedish Match, og det engelske navnet ble navnet for hele selskapet.
