Fornuftig eller livsnyter? Eller henger dette kanskje sammen? En ny undersøkelse tar for seg nettopp dette. Heldigvis prioriterer de fleste et sunt liv. Men overraskende mange prioriterer å nyte livet til det fulle – til tross for at det kan bety dårligere helse.
Den svenske undersøkelsen Njutning eller hälsa, viser at nabolandet vårt er splittet når det kommer til spørsmålet om helse eller nytelse. 45 prosent av respondentene sier de prioriterer å leve sunt, mens 32 prosent er nøytrale. Derimot svarer hele 23 prosent at de faktisk prioriterer nytelse selv om det kan bety dårligere livskvalitet som følge av dårligere helse.
Ansvarsfølelsen
Studien slår fast at de som er mer nytelsesorienterte generelt sett ønsker færre reguleringer. Helseorienterte mennesker tar til orde for en mer restriktiv politikk. Kanskje ikke overraskende.
Studieresultatene viser også at folk skiller mellom ansvarsområdene. For eksempel er det den enkeltes ansvar å bestemme inntak av kjøtt og sukker, mens det er samfunnets ansvar å regulere inntaket av tobakk, alkohol og andre rusmidler.
Politisk synspunkt
I undersøkelsen kommer det blant annet frem sterke sammenhenger mellom folks oppførsel, som for eksempel inntaket av alkohol og tobakksprodukter, og hvilke meninger de har. David Karlsson, professor ved Universitetet i Göteborg, sier til Accentmagasinet.se, at han ikke er særlig overrasket.
– Men jeg hadde ikke ventet at det skulle være så fremtredende. Folk som prioriterer nytelse fremfor helse, har helt andre politiske synspunkter enn de som prioriterer helse. For eksempel vil 67 prosent av de som prioriterer nytelse tillate alkoholsalg i dagligvarebutikker, mot 21 prosent av de som prioriterer helse, sier han.
Innsikt for fremtiden
Synet på nytelse og helse er grunnleggende for atferd og meninger som vil gi oss viktig innsikt for fremtiden, mener Karlsson.
– Prioriteringen mellom glede og helse er en viktig komponent som ikke må glemmes. Mye kan vinnes om folk lærer å nyte en sunnere livsstil. Alternativet er å fokusere folkehelsearbeidet på idealet om at folk skal gi avkall på det gode. Det er neppe bærekraftig på sikt, sier David Karlsson.
