Skrevet av Erlend Wessel Carlsen, kommunikasjonssjef i Swedish Match Norge.
- Les episode 1 av Sluttabloggen her: Vi har sluttet – og det var lett
- Her er episode 2: Å slutte med noe
- Sluttabloggen vol. 3: Den vanskelige sluttingen
- #4: Jeg får ingen kred
- Volum 5: Suget
- Episode 6: Slutt’a, Slutta
- #7: 13
- Episode 8: Det virket! Det virket!
Det var lett å slutte, men gleden lar vente på seg. Den er faktisk helt fraværende.
Det er faen meg gått et halvt år siden jeg i protest valgte en boks med tobakksfri snus. Og når små barn i skrivende stund løper rundt i korridorer i barnehager og skoler i det ganske land og synger «santa lucia» om tre dager har det gått tre måneder siden sist jeg la noe som helst under leppen i det hele tatt. Dette er det niende blogginnlegget, og det hele er i ferd med å bli en skikkelig suksesshistorie.
Men medaljen har en bakside. Jeg er blitt mer sugen i det siste. Kjenner det under leppa. Ikke etter trening, til kaffen eller etter middag. Men når jeg kjeder meg. Fortsatt. Men det også merkbart når jeg skriver bloggen her. Det blir for mye snus i monitor. Suget er nok der hele tiden, men bare et lite ett.
Men når jeg da gir det oppmerksomhet så er det der. Oppe og nikker. Gir et lite vink. Men det glemmes når dagene farer av sted. Det å klare det er mestring. Og jeg elsker konkurranseinstinktet mitt ass, det er en sikker vinner for å klare dette.
Jeg drømte at jeg tok meg en snus forleden. Helt uskyldig. Jeg glemte at jeg hadde sluttet. Men så kom jeg på det. Selv om følelsen i drømmen var god, var den skammen som varte i timevis i ettertid utallige ganger verre. Litt usikker på om det var mareritt eller en lykkelig drøm, egentlig, men den har satt spor. Så selv om folk spør om jeg kan smake eller prøve en snus så er jeg innmari bastant på «nei»-et.
Så, mestringsfølelsen er jo der. Men jeg vet ikke helt om jeg setter pris på den innerst inne. For å være helt ærlig så kjenner jeg ikke på en eneste positiv grunn til å ha sluttet. Jeg er relativt sprek. Trener daglig og har gjennomført ultraløp i 2022 (hei snikskryt). Opptatt av kosthold og å ta vare på kropp og helse (hei igjen snikskryt). Uansett, jeg er sunn fra før. Har vært det lenge. Lengre enn i hele 2022, men i 2022 har jeg kun snust halve året, mens det andre halvåret har vært cleant. Og:
- Jeg har ikke bedre helse
- Jeg har det ikke fysisk bedre
- Jeg sover ikke bedre
- Jeg har det ikke psyisk bedre
- Jeg har ikke bedre økonomi
- Jeg løper ikke fortere, lengre eller mer
- Jeg har ikke færre skader, snarere tvert imot
- Jeg har ikke et bedre og sunnere kosthold, tvert imot
Summen er altså status quo, med litt flere skader og mer småspising. Her kunne jeg selvsagt gjort som Helsedirektoratet liker å gjøre, og sagt at det var «holdepunkter» for at snusslutt var dumt for kroppen. Det kommer jeg ikke til å gjøre.
Punktene over kan handle om og blitt påvirket av en rekke andre faktorer – og jeg selv om jeg har førstehåndskunnskap om min egen kropp, så skal jeg være forsiktig med å være bastant.
Men: Hvis målet med å slutte med snus er helserelatert, så hadde jeg valgt noe annet. Da hadde jeg jobbet mer med søvn, mer trening, mindre alkohol og mindre prosessert mat. Men, det er noen små fordeler, det er det. Jeg er ikke avhengig av noe, jeg har bedre ånde og jeg har en ting mindre å huske på å ha i lommen hele tiden. I det siste har jeg til og med fått litt cred også. Så kanskje det var det at folk helt ikke trodde på meg i starten.
«Det er egentlig bare én god grunn til å slutte med snus. Og det er at du er gravid». Den påstanden kom jeg med allerede i bloggpost to. Og den står jeg for. Hvis du liker snus. Som en belønning, pause i hverdagen, alternativ til pastiller, boller eller sigaretter så har jeg trått opp stien for deg, og lykken er ikke i enden. Men er du gravid må du ta en pause. Den motivasjonen håper og tror jeg du finner.
Og er det økonomien det står på så er det forståelig. Men her kan bevissthet rundt mengde snus pr. dag og hvor du kjøper snus være vel så avgjørende. Jeg ser folk som har «slutta» snuse på fest. Det er gøy. For de snuser en boks snus på én kveld. De snuser for hele uken på den festen. Det er ikke noe bedre enn å ta seg et par hver dag, hvis man klarer det.
Noen ville nok hevde at denne posten strengt tatt burde endt med en «dette er ikke en reklame»-disclaimer. Men det er ikke det. Det er fakta. Like mye fakta som at jeg aldri kommer til å begynne igjen. Hverken med snus eller tobakksfrie snussubstitutter.
