Det er mange meninger om hvordan snus påvirker helsen vår. Vi har derfor sett litt på forskning som kan gi noen svar.
For oss nordmenn er ikke snus noe nytt, og i Sverige har tobakkstypen blir brukt i mer enn 200 år. De siste årene har snus også blitt produsert i USA, mens lignende produkter brukes over hele verden. Men de varierer sterkt når det kommer til nikotinstyrke og annet kjemisk innhold.
Kontroversielt produkt
Bruken av snus, er tro det eller ei, kontroversielt. EU har forbudt salg av snus unntatt i Sverige. Blant annet fordi enkelte mener det kan være en inngangsport til røyking. Samtidig er det mye som tyder på det motsatte. Altså at snusing faktisk får folk til å stumpe røyken. I både Sverige og Norge er det mange som peker på de folkehelsemessige fordelene ved snus.
For eksempel viser en forskningsrapport fra 2003 en reduksjon i antall mannlige røykere fra 40 prosent i 1976 til 15 prosent i 2002 som følge av snus. I samme periode var det også en reduksjon i dødsfall som følge av blant annet lungekreft og hjerte- og karsykdommer.
Er snus kreftfremkallende?
Om snus er kreftfremkallende er et komplekst spørsmål. Det finnes forskning som taler for og mot. I noen studier er det forskjeller i befolkningsgruppene det er forsket på. Noen ganger er ikke faktorer som alkoholbruk eller kroppsvekt inkludert. Det som derimot ikke er omstridt, er sammenhengen mellom inhalering av selve røyken fra nikotinprodukter og sykdom.
Bukspyttkjertelkreft og snus
Røyking er kjent for å være en høy risikofaktor for kreft i bukspyttkjertelen. En metaanalyse av 82 ulike studier konkluderte med at risikoen for bukspyttkjertelkreft for røykere øker med 74 prosent. For tidligere røykere øker risikoen med 20 prosent.
Er risikoen den samme med røykfri tobakk? To studier hvor snus var inkludert konkluderte med en moderat risikoøkning. En studie fra 2007 blant svenske bygningsarbeidere som brukte snus, og som tidligere ikke hadde røyket, konkluderte med en økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen. Den siste, nyeste og største studien fra 2017, som inkluderte 424 152 menn i Sverige, fant derimot ikke noe forhold mellom bruken av snus og økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen.
Forskerne bak nevnte studie fra 2017 bemerket at deres funn kan være relatert til det lave nivået med nitrosaminer i svensk snus sammenlignet med tobakkrøyk. De skrev blant annet at den økte risikoen for kreft i bukspyttkjertelen hos røykere er relatert til kreftfremkallende stoffer fra forbrenningen ved røyking.
Risiko for kreft i munnhulen
Røyking er uten tvil en av de største årsakene til kreft i munnhulen. Bevisene for at snus øker risikoen for denne type kreft er blandet. En studie fra 2008 konkluderte med at risikoen for denne type kreft er mindre for snusere enn for røykere, men høyere sammenlignet med de som ikke bruker tobakk.
En studie fra 2013 som inkluderte snusprodukter fra forskjellige land konkluderte med at det er en sterk sammenheng mellom røykfri tobakk og kreft i kinn og tannkjøtt. I studien ble det bemerket at tidligere data om røykfri tobakk og kreft i munnhulen og tannkjøtt var sparsomme.
I en annen studie fra 2007 blant 125 576 bygningsarbeidere som brukte snus, og som ikke tidligere hadde røyket, ble det konkludert med at det ikke var økt risiko for munnhulekreft blant snusere. (Dette er samme undersøkelse det er referert til i avsnittet om bukspyttkjertelkreft).
En annen svensk studie fra 2012 blant 16 svenske menn med oral plateepitelkreft, konkluderte med at snus kanskje ikke er et ufarlig alternativ til røyking. Mennene hadde brukt snus før kreftdiagnosen på 42,9 år i snitt. Kreften ble lokalisert på stedene der de hadde plassert snusen.
En lignende advarsel kom fra en langvarig studie blant 9976 snusende menn. Rapporten som kom ut i 2008 konkluderer med at risikoen for kreft i munnhulen ikke kan utelukkes som en konsekvens av snusing.
En uavhengig rapport bestilt av Swedish Match påpeker at typiske snuslommer snusere kan få, er reversible etter at man slutter med snus. Rapporten konkluderer også med at det ikke finnes kliniske bevis som tyder på at det utvikler seg kreft i snuslommene.
Høy risiko for magekreft ved røyking
Røykere har høy risiko kreft i magen. Undersøkelser viser at frekvensen av magekreft nesten er dobbelt så stor for røykere sammenlignet med ikke-røykere. Men hvor stor er risikoen hos snusere. Også her er forskningen blandet.
En undersøkelse fra 1999 gjennomført blant svenske arbeidere konkluderte med at brukere av røykfri tobakk ikke har økt risiko for denne type kreft. En annen studie fra 2000 konkluderte med det samme.
En annen undersøkelse fra 2008 tok for seg helseregisteret til 336 381 svenske bygningsarbeidere i tidsperioden 1971 til 1993, med oppfølgingsjournaler fra 2004. Denne konkluderte med såkalt «excess risk» for magekreft blant snusere som aldri hadde røyket.
Hudkreft
Visste du at røyking dobler risikoen for hudkreft? Spesielt plateepitelkarsinom. Forskningen på snus og hudkreft er begrenset. En landsomfattende svensk undersøkelse fra 2005 konkluderte med at det ikke er noen sammenheng mellom snusing og hudkreft. Undersøkelsen bemerker at snusere faktisk har redusert risiko for å utvikle plateepitelkarsinom.
Produksjonsland og risiko
Det er stor forskjell på snus og tyggetobakk med tanke på innhold. For eksempel er snusproduktene som produseres i USA forskjellig fra svensk snus. For det første inneholder amerikansk snus mer nikotin enn svensk snus. Nikotinens evne til å absorberes i kroppen er derimot lavere i de amerikanske produktene. Det er to hovedfaktorer som styrer hvor mye nikotin du får fra snus. Det første er hvor alkalisk (det motsatte av sur) snusen er målt i pH, og det andre er fuktighetsinnholdet.
Høy pH gjør at nikotinen i snusen kan absorberes raskere i blodet. Svensk snus har median pH på 8,7 mens amerikansk snus har pH på 6,5. Svensk snus har også høyere fuktighetsgrad enn amerikansk snus. Hvilket også gjør at nikotinen absorberes raskere. Den høye frekvensen av nikotintilførsel reduserer sannsynligheten for at brukere av svensk snus bruker sigaretter som nikotinkilde i tillegg. En undersøkelse blant 1000 svenske eksrøykere viste at 29 prosent hadde byttet ut sigarettene med snus.
En annen fordel med svensk snus er de lave nivåene av nitritter sammenlignet med amerikansk snus. Tobakken i svensk snus er luft- eller soltørket, hvilket reduserer nitrittnivået sammenlignet med tobakken i amerikansk snus som er brannherdet.
Det betyr at takket være høyere pH og fuktighet, samt lavere nitritter, får du mer nikotin via svensk snus med mindre risiko for bivirkninger enn ved bruk av amerikansk snus. I praksis betyr dette at brukere av svensk snus utvikler avhengig av nikotin, men risikoen for kreft og hjertesykdom er betydelig redusert.
