Skadereduksjon er å bytte en risikofylt vane med en mindre risikofylt. Men det er risikofylt å snakke om i det norske samfunn.
Skadereduksjon er sunn fornuft i praksis. Skadereduksjon er å bytte en risikofylt vane med en mindre risikofylt vane. Høres det teoretisk ut? Se for deg at du sykler, eller kjører på ski. Kjører du med hjelm så benytter du deg av prinsippet med skadereduksjon. Kjører du uten? Vel da går du «all inn» for å oppnå mest mulig risiko. Tar du en titt rundt seg ser du at det er skadereduksjon over alt. Bilbelte, lettbrus, gangfelt og hjelm. Skadereduksjon er noe vi gjør hele tiden.
Når det kommer til helse er skadereduksjon mer omstridt. I mange år har diskusjonen rundt sprøyterom til narkomane pågått. Og den samme diskusjonen finner man også knyttet til sigaretter og røykeslutt. På samme måte kan man bytte ut de mest skadelige nikotinproduktet sigaretter med mindre skadelige produkter, som snus eller e-sigaretter. Man får fortsatt i seg nikotin, men man får i seg nikotin på en måte som er minimum 90 prosent mindre skadelig enn dersom du inhalerer røyk.
Forskningsleder Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet (FHI) skrev følgende i en kronikk på forebygging.no:
«Siden 1930 er 1,3 trillioner sigaretter konsumert i Norge. Om lag 50 sykdommer er satt i sammenheng med sigarettrøyking – omtrent 20 av disse er dødelige. Siden 1950 har sigarettene forårsaket om lag 200.000 dødsfall her i landet. Etter nærmere 50 år med opplysningsvirksomhet, salgsrestriksjoner, atferdsbegrensninger, avgiftsøkninger og terapeutiske tiltak røyker fortsatt rundt 700.000 nordmenn. Årlig dør 5.000 personer (tallet er oppjustert til 6.400 i 2017-rapport, red. anm.) av røykerelaterte sykdommer, og i økende grad rammer disse sosialt skjevt. Dagens røykere har andre hjelpebehov enn de røykerne som helsemyndighetene adresserte på 1970 og 80-tallet. Norge har tatt i bruk de fleste av de virkemidlene som Verdens helseorganisasjon anbefaler for å redusere røykingen, men vi står likevel igjen med et enormt tobakksproblem. Det er i denne kontekst vi må betrakte behovet for skadereduserende tiltak på tobakksområdet.»
Frykten for «Big Tobacco»
En av grunnene til at skadereduksjon er omstridt når det kommer til tobakk, er fordi norske myndigheter ikke ønsker å legitimere noen form for nikotinprodukt som er laget som et forbrukerprodukt. Så lenge produktene lages av tobakksindustrien vil det være en ryggmargsrefleks hos norske helsemyndigheter å være skeptiske. På 80- og 90-tallet kom de kyniske arbeidsmetodene til sigarettindustrien ut i media – tilbakeholdelse av informasjon, betaling av forskere og politikere for å bagatellisere skadene ved røyking.
Helseminister Bent Høie bruker konsekvent uttrykk som «den kyniske tobakksbransjen» enten han snakker om snusprodusenter eller store globale sigarettselskaper.
Hvordan kan man redusere røykingen? Enkelt sagt kan man si at det er to måter å få de som røyker til å slutte å røyke. Enten kan man innføre strenge reguleringer på produkt og bruk, eller så kan man tilby de som røyker et mindre skadelig alternativ (skadereduksjon). Frem til nylig har norske helsemyndigheter fokusert utelukkende på reguleringer, men når det kommer til e-sigaretter har norske helsemyndigheter også inkludert skadereduksjon som et prinsipp. Helseminister Bent Høie uttalte i 2016:
– Regjeringen foreslår at dagens forbud mot salg av e-sigaretter oppheves. Vi ønsker å gjøre e-sigaretter tilgjengelige for røykere som ønsker et skadereduserende alternativ.
Må være attraktive
Selv om det blir stadig færre røykere i Norge, så vil antallet røykere holde seg høyt på verdensbasis i mange år fremover. WHO har estimert at det i 2050 vil være mellom 1,5 og 2,2 milliarder røykere på verdensbasis. Hvordan kan man få dette tallet lavere? Dersom man adopterer tanken om skadereduksjon også for tobakk, viser estimatene at man kan redusere antall røykere ned til 0,5 milliarder mennesker i 2050. I dette estimatet ansees skadereduksjon som et virkemiddel i tillegg til reguleringer.
Clive Bates, tidligere leder for engelske ASH (Action on Smoking and Health) og nå ivrig forkjemper for skadereduksjon, mener at det er avgjørende at de mindre skadelige produktene er attraktive slik at de faktisk blir kjøpt og brukt.
Bates har satt opp følgende ligning: Skadereduksjon = Redusert risiko * antall individer som bytter.
For å få til skadereduksjon trenger man at produktet er mindre skadelig (redusert risiko), og man trenger at noen bruker produktet (antall individer som bytter). For at det skal være mulig for folk å bytte, er det avgjørende at det alternative produktet er attraktivt og tilgjengelig. Forkjemperne for skadereduksjon ønsker dermed at de mindre skadelige produktene skal få fordeler i handelen, som for eksempel lavere pris, mindre avgifter, bedre eksponering eller trekkes frem av helsepersonell som anbefalte slutteprodukter.
Bates er ikke den eneste utenfor Skandinavia med slike holdninger og anbefalinger.
– Man bør fokusere på strategier som oppmuntrer til bruk av den reneste og sikreste form for nikotinleveranse, har Mitch Zeller uttalt. Han er direktør for Center for Tobacco Products i FDA, som er det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet.
Fungerer det?
Man kan selvfølgelig spørre seg om ikke skadereduksjon innen tobakk bare er et påskudd for snus- og e-sigarettprodusenter til å fremheve egne produkter. Og at bransjen er så kyniske at man sammenligner snus med bilbelter uten skruppel. Men statistikken for tobakksrelaterte sykdommer blant svenske menn er et så tydelig eksempel på skadereduksjon, at man ikke kan feie det under teppet. Svenske menn får i seg like mye tobakk som gjennomsnittet i Europa, men siden svenske menn snuser istedenfor å røyke har de mye mindre tobakksrelaterte skader (TALL). Svenske kvinner derimot, de røyker. Og deres tobakksrelaterte skader ligger på et europeisk gjennomsnitt. Det er også verdt å merke seg at overgangen fra sigaretter til snus har skjedd uten myndighetenes påvirkning. Sverige har en ganske liberal tobakksregulering, men er likevel et av de landene som har kommet lengst når det kommer til skadereduksjon.
Bildet viser sammenhengen mellom hvor streng tobakksregulering hvert enkelt land har (X-aksen), mens den vertikale aksen viser hvor mange som røyker i hvert enkelt land.
Dersom man forventer at strengere reguleringer fører til færre røykere vil man forvente at det kryssene flytter seg lavere jo lenger mot høyre man kommer på illustrasjonen. Det landet som ligger best an er Sverige (merket med grønt) som samtidig har en relativt liberal tobakksregulering.
Skal man arrestere Bent Høie og resten av Helse-Norge for at man ikke har kastet et blikk over grensen? Muligens. Men samtidig ser man også at det pågår en debatt også i Sverige, der svenske politikere – til tross for at det er et foregangsland – vil regulere snus strengere. Når diskusjoner rundt dette blir politiske, blir de fort kjedelige. Eller enda verre, som nevnte Karl-Erik Lund uttalte til forskning.no:
– Vi ser nå eksempler på at helsemyndighetene har gått bort fra den evidensbaserte politikken og lager en politikkbasert evidens. De henter ut den forskningen som passer for å støtte opp under et tiltak som de allerede har bestemt å gjennomføre.
Så hvis man tar et skritt ut av politikken igjen, og ser på skadereduksjonsprinsippet, helt banalt. Ser på bilbelte, lettbrus, gangfelt og hjelm. Hva mener kongen av banale argumentasjoner, Jerry Seinfeld, om skadereduksjon?
«Fallskjermhopping er definitivt det skumleste jeg noensinne har gjort. La meg stille dere ett spørsmål om fallskjermhopping. Hva i alle dager skal man med hjelm? Jeg mener; er det sånn at mann klarer det litt? Du hopper ut av flyet, fallskjermen åpner seg ikke og du må sette din lit til hjelmen. Og når hjelmen da snakker med andre hjelmer i ettertid forklarer den at «det var jammen bra jeg var der, ellers ville han truffet bakken direkte.»
Vil du lese mer om skadereduksjon, så kan du følge disse lenkene:
Fra reduksjon til tobakksfritt samfunn (Nordicwelfare.org)
Behovet for skadereduksjon på tobakksområdet (forebygging.no)
Regulation for tobacco harm reduction (Clivebates.com)
Harm reduction (Tobaccoharmreduction.org)
Tobacco harm reduction: what do the experts think? (Tobaccocontrol.bmj.com)
